Ingen bindingstid. Dataene deres ligger i tolv måneder etter at dere slutter, og nettstedet går ikke ned fordi en faktura står ubetalt. Hent ned alt selv, når som helst.
Dette er spørsmålet færrest stiller i en salgssamtale, og det eneste som egentlig avgjør hvor fritt du står. Så vi tar det først, og vi tar det konkret: ikke som et løfte om at vi skal være greie, men som en beskrivelse av hvilke knapper som finnes.
Måned for måned. Dere sier opp når dere vil, og siste måned er siste faktura.
Det ene unntaket er et fullt oppsett til 5000 kroner, der vi bygger nettstedet ferdig for dere. Da følger tolv måneder med — og det står i avtalen før dere signerer, ikke etterpå.
Under Innstillinger ligger «Dataene dine». Den lager én zip-fil med en CSV per liste — medlemmer, arrangementer, billetter, vakter, møter, henvendelser, sider, innlegg, oppgaver — og en LES-MEG som forklarer hva hver enkelt fil inneholder. Semikolon mellom kolonnene, slik norsk Excel vil ha det, og æ, ø og å på plass.
Dere kan hente den når som helst, så mange ganger dere vil. Det er ikke noe dere må be om.
Knappen er låst til kontoeieren. Ikke til alle som har tilgang, ikke til hjelperne, ikke til oss.
Grunnen er at fila inneholder navn, telefonnumre og e-postadresser til medlemmene deres — og i en forening er det gjerne mange som har en innlogging. Et uttrekk av hele medlemslista bør være én persons avgjørelse, og det bør være den som står ansvarlig for kontoen.
Hver nedlasting blir loggført. Ikke for å passe på dere, men for at dere skal kunne se at ingen andre har hentet den.
Opplastede bilder og dokumenter er ikke med. De kan være mange hundre megabyte, og hentes for seg.
Passord og engangskoder er ikke med, og kan ikke hentes ut — heller ikke av oss. De er lagret på en måte som gjør dem umulige å lese tilbake. Det er riktig slik, og det betyr at en ny leverandør må la folk sette nytt passord selv.
Etter at abonnementet er avsluttet ligger alt i tolv måneder. Så slettes det permanent.
Panelet er åpent hele den tiden. En konto uten aktivitet koster oss ingenting, så dere kan logge inn og hente ned det dere trenger lenge etter at dere sluttet.
Tolv måneder er valgt fordi et styre skifter, en kasserer slutter, og den som skal hente ut medlemslista er sjelden den som sa opp.
Det står i deres navn. Dere kommer til DNS-innstillingene, og peker dem hvor dere vil. Det er hele flyttingen, teknisk sett, og den tar minutter.
Dette er en regel vi har skrevet inn i systemet: det offentlige nettstedet går ikke ned fordi en faktura står ubetalt.
Grunnen er enkel. De som besøker siden deres har ikke gjort noe galt. En forening som skylder 149 kroner skal ikke miste telefonen fra noen som leter etter åpningstidene.
Panelet er en annen sak. Det låses tretti dager etter forfall, og da kommer dere ikke inn og endrer noe før det er i orden. Låsen er presis for den det gjelder, og usynlig for alle andre.
Ingen av kundene våre har brukt den. Sannsynligvis blir det slik.
Men innvendingen vi oftest møter er ikke prisen — det er frykten for å bli sittende fast. Og den innvendingen forsvinner ikke av at vi sier at det skal gå fint. Den forsvinner i det dere kan trykke på knappen selv og se hva som kommer ut.
En leverandør som gjør det vanskelig å dra, har regnet ut at det er billigere å holde folk fast enn å være verdt å bli hos. Det er et regnestykke vi ikke vil ha.
Still spørsmålet til hver leverandør dere vurderer: kan jeg laste ned alt mitt selv, i dag, uten å spørre noen?
Svaret på det sier mer om de tre neste årene enn noen pris gjør.